Y-blokka er historie. Hvilken betydning hadde egentlig dette bygget, og hvordan ble det til? Arkitektprofessor Espen Surnevik tar deg med på en reise som forteller hva Y-blokka handler om og hva slags historie den forteller – selv når den er borte.

2020 ble året hvor det mye omtalte bygget ble revet for å gi plass til nye bygg i regjeringskvartalet. Det var derfor på sin plass å vie dette bygget oppmerksomhet da arkitektur- og materialprisen Betongtavlen skulle deles ut. Arkitekturprofessor Espen Surnevik holdt her et foredrag hvor han tar med tilhørerne på en reise gjennom historien og forteller blant annet hvordan Viksjøs og Courvoisiers arkitektur er knyttet til hverandre. Foredraget ser du i sin helhet under.

Arkitekten er opptatt av samhørigheten mellom Y-blokka og Høyblokka, det vertikale og rasjonelle versus det organiske, som man finner igjen i mange offentlige bygninger rundt omkring i verden.

Surnevik ser på Viksjøs arkitektur som et av Norges tydeligste eksempler på betongen som ideologisk symbol på modernitet og en ny verden. Byggematerialet som svarer på nye behov, anstendighet, fremtid, gode forhold og vekst.

Helt fenomenale betongarbeider

Kvaliteten på utførelsen av betongarbeidene var i følge Surnevik «helt fenomenal», med subtile og raffinerte kvaliteter.

Foredraget er basert på artikkelen «Elleve samtaler med Y-blokka» publisert i mur+betong 1/2020 og  kronikken «Y-blokka – nullpukt for Norges fremtid» publisert i Morgenbladet.

Gjennom tre måneder førte Espen Surnevik elleve litterære samtaler med den høyst spesielle bygningen, og fikk anledning til å danne seg et bedre bilde av hva den da rivningstruede Y-blokka var. Nå er Y-blokka revet, og Surneviks «samtaler» og betraktninger rundt bygget står igjen som et verdig minneskrift over bygningen.

Les mer om Y-blokka på våre inspirasjonssider.

Frilegging får frem steinen