Det bygges stadig flere skateparker i betong i Norge og disse har både god kvalitet og design.

I en veileder fra Norsk Organisasjon for Rullebrett (NORB) om valg av materialer for rullebrettanlegg står det blant annet: «Et skateanlegg i betong er vedlikeholdsfritt, gir lite støy, har lavere skadefrekvens, men viktigst av alt; best kjørefølelse. Det er raskt, passe glatt og gir den beste poppen. Skatere vil skate. Norge trenger skateanlegg i betong».

Fritjof C. Krogvold har skatet siden 1985 og kjenner godt den norske skateboardkulturen. Han har lenge vært en aktiv og dyktig skater, tidligere president i NORB, ansvarlig for gjennomføring av 8 norgesmesterskap samt deltaker i norgesmesterskap i 1990, 1991 og 1996.

Hvem designer?

Krogvold har designet flere skateparker i Norge og det er ikke tilfeldig at de fleste av disse er bygget i betong. Han har satt sitt prek på følgende utendørsparker: Larvik, Porsgrunn, Nesodden, Lier, Nittedal, Bærum, Lørenskog, Grimstad, Moss, Tønsberg, Biri, Oppegård og Lillehammer. Han har dessuten designet innendørsparker i Bærum (ArenaBekkestua), Kristiansand (Visionhallen) og Nesodden (Sagahallen). Han designer skateanlegg med omfattende brukermedvirkning. Krogvold har også skrevet boken Alt om rullebrett, utgitt på Cappelen Damm i 2011 og som er blitt en faktaløve for unge skatere.

Fritjof sier han ser behovet for å bidra til brukerinvolvering og at det er viktig å være med å hjelpe til å styre prosessen fra starten av. I nye prosjekter får ofte landskapsarkitekter prosjekteringsansvar og lager anbud/følger opp mens Fritjof bidrar med de skate-faglige delene som inkluderer design, brukerinvolvering og prosjektering.

Ungdommen drømmer om parker i betong

Hvem bygger?

De siste årene har spesialentreprenøren BETONGPARK bygget flere små og større skateparker og de mest attraktive parkene er bygget i plasstøpt betong.  De som jobber med bygging av skateparker har opparbeidet seg en stor og spesiell kompetanse på området.

En skatepark  i betong bør ha noe litt Rock´n Roll i seg – med det menes at man forsøker å skape noe unikt for hver park som både gjenspeiler hvor man bygger parken og er tilpasset ungdomskulturen. Byggherre er som oftest kommuner som jobber under ganske klare regimer når det gjelder utførelse av offentlige byggeprosjekter. «Ettersom vi bygger anlegg for den lokale ungdommen mener vi at vår første og viktigste oppgave er å gi dem en forståelse av hvordan ”firkanta” byggeprosjekter fungerer og gi kommunen en mulighet til å forstå og inkludere en løssluppenhet og kreativitet i prosjektet» sier Kasper Helle i BETONGPARK. «Dette har fungert veldig godt i prosjektene vi har jobbet som totalentreprenør da vi sammen med skatemiljøet og byggherre kan finne gode designløsninger underveis i byggeprosjektene».

Høye krav til utførelse

Ettersom hjulene på et skateboard er små og man gjerne skater i høy hastighet er kravene til utførelsen av plass-støpte betongparker høye. Overflaten skal være akkurat passe glatt, overgangene mellom støpene skal ikke kjennes og innstøpningsgodset rundt om i parken må integreres helt perfekt hele veien. Erfarne skatere med forståelse av de komplekse geometriske formene bidrar i prosessen for å bygge en god park.

Når de bygger en skatepark jobber de tett med det lokale betongblandeverket for å finne en god resept. Stort sett sprøyter de betongen og stålglatter alle buer og skrå partier for hånd med spesialverktøy fra USA. I forkant av støpingen ligger det mye arbeid i å finjustere terrenget for å sikre korrekt overdekning, samt å armere riktig. Det kommer alltid nye spennende betongrelaterte løsninger som gjør det veldig spennende å jobbe innenfor betongfaget sier Helle. Vi er alltid på søken etter nye metoder og som vi gi prosjektene våre det lille ekstra som betongverdenen kan by på.

Hvem er skateren?

Skateren er ofte en ungdom som har behov for uorganisert aktivitet som er tilgjengelig når de selv ønsker det og som ikke ønsker å være opphengt i fastsatte treningstider. Skateparkene er ungdommenes møteplass der de kan utfordre både seg selv og andre, trene og samtidig bygge sosiale nettverk med likesinnede. Mange kommer over i skatemiljøet når annen idrett blir for organisert. Skating skaper ulike aktiviteter der mange finner sine egne roller og en plass i felleskapet. De som synes å filme andre i parken er det morsomste har også en viktig rolle.

På lik linje med annen idrett så er det ofte den som jobber hardest, legger ned mest tid og ikke gir seg før flip-trikset sitter som blir den dyktigste skateren. Du må være sulten nok til å ville satse, man trenger mer enn et talent i utgangspunktet for å kunne være i toppen i skating. Som ofte ellers er det en viktig kobling mellom prestasjon og hard jobbing. De som ikke er i miljøet ser ikke hvor mange timer hard trening som ligger bak.

Hvordan utvikle en god skatepark i betong? 

De som ønsker seg en god park kan dra nytte av tips fra både Fritjof og BETONGpark som har satt opp noen punkter som kan fungere som en huskeliste:

  • Hvordan Involvere lokale skateklubber, ungdomsklubber og lokalmiljø tidlig i prosessen?
  • Hvordan få med foreldre for å støtte opp under en sosial møteplass og sportslig arena skapt av og for ungdommen?
  • Kan parken utvikles som «destinasjon» og trekke til seg positive elementer som skaper et godt tilbud til skatemiljøet?
  • Kan kommunens identitet gjenskapes i parken ved å legge inn spesielle og unike skateelementer?
  • Hvordan få med ulike elementer tilpasset skaterens ferdighetsnivå, behov for sosiale møteplasser som sitteplasser, lys, adkomstveger tilpasset skating etc
  • Hvordan unngå at aktiviteter i skateparken forstyrrer andre med støy?

De som skal søke midler for bygging av en park kan benytte følgende tips:

  • Beskriv hva kort og konsist om hva dere vil bruke midlene til.
  • Sjekk fokusområdene til de forskjellige støtteordningene, og knytt det opp mot det dere vil gjøre
  • Er prosjektet stort, søk flere støtteordninger for del-finansiering.
  • Det er flere ordninger som kan gi støtte:
    • Frifond barn og unge , Spillemidler, Aktiv ungdom,
    • Sparbankstiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Grasrotandelen
    • Storbymidler, Fylkeskommunale midler for å utjevne ulikheter
    • Regionale innovasjonsfond
  • Når man han fått bevilget støtte fra en av disse ordningene er det enda lettere for kommune å åpne dørene, og kommunene kan selv søke om tippemidler

Idebrosjyre:

 

Foto:  aminklungs@gmail.com