Vi er svært optimistiske på betongens vegne. Lavutslippsbetong, energisparende termisk masse, utslippsfrie byggeplasser, kortreiste materialer, sterk kompetanseordning, veldokumenterte miljøegenskaper med EPD’er, industrialisering og høy robusthet. Dette er noe av det som skal kjennetegne betongbransjens forbildeprosjekter i programmet BETONGløftet.

Målet vårt er at alle byggherrer, rådgivere og arkitekter skal kjenne de mulighetene som ligger i utnyttelsen av den nye betongen som skal være framtiden miljøvinner.

Dette materialet har unike egenskaper i både bygg og anlegg men har hatt klimagassutslipp fra produksjon av sement som hovedutfordring. Nå blir vegen fram til den klimanøytrale betongen tegnet. Vi håper mange byggherrer vil være med på reisen og etterspørre total bærekraft.

Se artikkelen i Framtidens Byggenæring

Historisk har bruken av betong endret arkitekturen til å bli større, høyere, sterkere og vakrere; fra romernes Panteon til dagens moderne bygg. Betong er lett å forme. Det er en termisk masse som kan holde på og lede varme slik at bygg kjøles ned om dagen og varmes opp om natten. Betong er støydempende. Den kan utvikles med høy vanngjennomtrengelighet – permeabel betong – slik at betong kan drenere vann, noe som kan avlaste de kommunale avløpssystemene ved kraftig nedbør.

Ved å blande inn ulike resirkulerte rest- og overskuddsmaterialer som flyveaske, slagg og silikastøv i betong, kan man redusere klinkerinnholdet i sement som er betongens største kilde til CO2-utslipp. Tilslag av glass og resirkulerte materialer eller bruk av andre dekorative elementer gir flotte fasader og eksponerte flater. Betong har stor tyngde og stivhet og dette utnyttes for å gi bygg og anlegg den stabilitet og robusthet som kreves. Blander man inn lette materialer som lecakuler, blir det gi lettere konstruksjoner der dette er ønsket. Vaskevann fra betongproduksjon kan benyttes til kalking av jord, et tilskudd som gir økt pH-verdi på grunn av det høye kalkinnholdet i vaskevannet. Når bygget er på plass vil betongen kunne oppta CO2 fra luften, en naturlig prosess som kalles karbonatisering. Selv etter endt livsløp vil nedknust betong fortsette å ta opp CO2 fra luften.

Mye mer om dette kan du lese om i Norsk Betongforenings trykksak «Visste du dette om betong og miljø»

Foto: Østbanehallen Oslo, Foto: Ole H Krokstrand